Tittel:
Professional Digital Competence in Physical Education and Performing Arts Teacher Education: Transformative Learning through the Learning Avatar Project
Heidi M. Haraldsen 1), 2), Annett Victoria Stornæs 2), Mats Hordvik 1), Oda Julie Hembre 2), 3), Veslemøy Ellefsen 2) and Petter Erik Leirhaug 1).
1) Norges Idrettshøgskole; 2) Kunsthøgskolen I Oslo; 3) Universitetet i Innlandet
Sammendrag
Bakgrunn
Digitalisering påvirker hvordan vi relaterer oss, kommuniserer, underviser og lærer. Lærerutdanning (LU) spiller en nøkkelrolle for å sikre høy kvalitet og relevans i transformasjonsprosessen til et digitalisert samfunn. Likevel eksisterer det et gap mellom lærerstudenter sitt behov for profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) for å støtte elevenes læring i digitaliserte læringskontekster og den utdanningen som faktisk tilbys i lærerutdanningene. Samtidig viser forskning at utvikling av PfDK i utdanningsmiljøer er komplekse, fag- og kontekstavhengige prosesser, som ikke kan gjøres generiske eller skilles fra den overordnede prosessen med undervisning og læring. Derfor må sammensmeltingen av teknologi og utdanning utvikles fra innsiden og integreres i de spesifikke kontekstene for lærerutdanningspraksis.
Denne studien er plassert i konteksten av Læringsavatar prosjektet zoomer inn på lærerutdanningsperspektivet innenfor praktisk-estetiske fag som kroppsøving (KRØ) og scenekunst (SKU). I disse fagene finnes det iboende spenninger mellom den kroppslige, samarbeidsbaserte og situerte naturen til fagenes læring versus antakelser om upersonlige og dekontekstualiserte digitaliserte måter å lære på. Frem til nå har forskning på disse feltene vært sparsom, spesielt når man ser de bredere pedagogiske implikasjonene av å implementere teknologi i fysiske fag med et fokus på læringsprosesser. Studien skal bidra til å tette dette kunnskapsgapet og bidra med kunnskap om hvordan teknologi kan omforme, transformere og utvikle kvaliteten på undervisning og læring i KRØ og SKU fra innsiden. Formålet er derfor å utforske de transformative læringsprosessene til lærerutdannere knyttet til PFDK mens de deltar i et tverrfaglig PfDK-utviklingsprosjekt i konteksten av KRØ- og SKU-lærerutdanning.
Teoretisk rammeverk
Transformativ læringsteori er et rammeverk utviklet av Mezirov for utvikling og endring som forklarer prosessen der voksnes referanserammer (f.eks. antakelser, tro og verdenssyn) blir konfrontert, revidert eller restrukturert for å underbygge nye og mer nyanserte fremtidige handlinger. For å engasjere seg i transformativ læring og fremme endring, må man møte situasjoner, ofte referert til som «desorienterende dilemmaer» (f.eks. integrering av teknologi og utdanning), som får en til å kritisk stille spørsmål ved og utfordre sine nåværende referanserammer. Å møte et desorienterende dilemma skaper en situasjon der de lærende, i vårt tilfelle, lærerutdannerne, enten kan overse spenningene, avvise PFDK som relevant og dermed motstå endringen, eller ta på seg aktørskap engasjere seg i en transformativ læringsprosess.
Vi har jobbet ut fra følgende forskningsspørsmål:
- Hvilke typer transformative læringsprosesser oppleves av lærerutdannerne i KRØ og SKU i forhold til PFDK under Læringsavatar prosjektet?
- Hvilke faktorer fremmer eller hemmer transformative læringsprosesser når lærerutdanningsprogram gjennomfører utviklings- og endringsprosesser innenfor PFDK?
Studien er posisjonert innenfor praktikerforskning, som er en kvalitativ tilnærming og variant av aksjonsforskning som er vanlig innenfor forskning i lærerutdanningskontekst. En fordel med praktikerforskning er dens fleksibilitet, og vi kunne integrere forhold som å bruke en autentisk profesjonell kontekst som case, ha et tett samarbeid i et praksisfellesskap, skifte perspektiv mellom forskning og praksis, og samtidig bruke systematiske prosedyrer for datainnsamling og analyse.
Deltakerne er til sammen syv lærerutdannere. De/vi representerer kroppsøving (KRØ; 2 menn/1 kvinne), scenekunst (SKU; 4 kvinner), samt PfDK ekspertime (1 kvinne) som har variert og utfyllende fagspesifikk, pedagogisk, didaktisk, sosiologisk, kunstnerisk og PfDK-kompetanse og erfaring.
Data ble samlet inn gjennom alle prosjektets faser og besto av skriftlige planleggings- og evalueringsnotater (6), transkripsjoner av lydopptak fra kollegiale samarbeidsøkter for kunnskaps- og erfaringsdeling (7), og strukturerte individuelle refleksjonsnotater relatert til (a) våre pedagogiske ståsted relatert til PfDK (9) og (b) konkrete undervisningserfaringer med undervisningslaboratorium (21). Dataene ble analysert ved bruk av en refleksiv tematisk analyse, som er en metodikk som følger 6 trinn for å tolke, forstå, kategorisere og tematisere data.
Resultater og konklusjoner
Funnene avslørte at det desorienterende dilemmaet var konstituert av flere lag med spenninger angående PFDK i KRØ og SKU:
- KRØ og SKU som unike fag vs. digitaliserte læringsmåter
- Teknologiske trender vs. mindre skjermtid som helsefremmende tiltak
- Statlige forventninger om digitalisering vs. personlig opplevd virkelighet
- Tradisjonelle vs. progressive syn på undervisning og læring
- Lærerutdannerne vs. lærerstudentenes erfaring og fortrolighet med teknologi fra før og etter den digitale tiden.
Disse spenningene utløste et behov for aktørskap og utvikling, noe som resulterte i aktivt engasjement i transformasjonsprosessen.
Fra prefase (vår 2022) til postfase (høst 2024) oppstod det en endring i våre PfDK-antakelser, kunnskap og praksis. For eksempel en mer positiv holdning med mindre motstand eller frykt for det ukjente, og forbedret PfDK-kompetanse og mer nyanserte syn på teknologiens rolle i undervisning og læring. Likevel beholdt vi et kritisk syn på implementeringen av teknologi og digitale verktøy i forhold til våre kroppslige fag. Spesielt ble det fremhevet behovet for at PfDK skal være fagspesifikk og knyttet til et pedagogisk formål. Som med andre aspekter av utdanningspraksis, kan digital teknologi gjøre utdanningen bedre eller dårligere, avhengig av hvordan den brukes. Når det gjelder endring av praksis, påvirket transformasjonsprosessen måten vi tilrettela PfDK i våre lærerutdanningsprogrammer (f.eks. studieplaner, pensum) og i egen undervisning, som ble transformert fra å handle om PfDK til også å fokusere mer på hvordan integrere PfDK i egen undervisningspraksis.
Til slutt identifiserte vi fire kategorier sentrale for å påvirke transformasjonsprosesser:
- læring som noe en må gjøre i kombinasjon med refleksjon – handlinger som drivkraft
- samarbeidslæring med eller fra kolleger i et praksisfellesskap
- en prosess med å revidere og restrukturere egen praksisteori
- organisering, struktur og rammefaktorer.
Kjernelitteratur:
Fernández-Batanero, J. M., Montenegro-Rueda, M., Fernández-Cerero, J., & García-Martínez, I. (2022). Digital competences for teacher professional development. Systematic review. European Journal of Teacher Education, 45(4), 513-531.
Mezirow, J. (1997). Transformative learning: Theory to practice. New directions for adult and continuing education, 1997(74), 5-12.
Starkey, L. (2020). A review of research exploring teacher preparation for the digital age. Cambridge Journal of Education, 50(1), 37-56.