Den 29.september.2022 var Magnhild og jeg på RITMO Lab for vårt første møte med læringsavataren. I forkant hadde vi forberedt noen bevegelser vi skulle teste ut i laben. Vi fikk på oss drakter med bevegelsessensorer festet til bein, legg, kne, lår, hofter, mage, rygg, armer og hodet.
Jeg var først ute med å teste ut mine bevegelser. Jeg hadde valgt noen veldig grunnleggende og enkle øvelser fra jazz-dansen. Jeg var interessert i å teste hvor nøyaktig bevegelsessenorene var i forhold til store bevegelser, detaljer og kontrasten mellom raske bevegelser og sakte bevegelser.
Magnhild testet ut teaterkonsepter som ild, vann, jord og luft. Alle fire med forskjellige bevegelseskvaliteter knyttet til dem. Dette var også for å teste ut om bevegelsessensorene klarte å registrere forskjellen i muskelaktiviteten i de forskjellige dynamikkene.
Alt i alt var dette en positiv opplevelse som ga mersmak og vi ble veldig spent på å se hvordan denne læringavataren kan og vil bli videreutviklet.
*
Felles refleksjonsnotat
Veslemøy, Magnhild og Rebekka.
Vi fikk litt informasjon om teknologien rundt Motion-caption og fikk prøve dette fysisk i rommet.
Tanker vi fikk:
- Vi opplevde det som en veldig interessant dag.
- Å bruke avataren til å åpne opp fortolkning av en koreografi. Eleven skal lese av avataren og legge sitt eget preg over det. Dvs. uttrykk, kraft og detaljer.
- Avataren vil ikke kunne vise forskjell på lette og sterke bevegelser. Vil dette bli et problem når avataren skal brukes som modell-læring? Eller vil det åpne opp for at eleven kan kunne tolke/velge dynamikken i bevegelsene selv.
- En annen ting vi erfarte var at strekfiguren i seg selv er et spennende utgangspunkt for tolkning av en koreografi. vil en avatar/kropp oppå en strekfigur sette mer grenser enn åpne opp for tolkning
- Men med en kroppslig avatar som er tydelig i rommet vil diverse konkrete dansestiler (f.eks ballett) ville kunne leses bedre i 3D enn 2D.
- Hvordan bruke dette inn i teaterfaget? (Lite modell-læring. Fysisk teater?)