Onsdag 8. november var vi fra Kunsthøgskolen på besøk hos Idrettshøgskolen for å høre mer om læringsavatarprosjektet. Her fikk vi mulighet til å teste prototypen av læringsavatarappen og vi fikk litt nærmere informasjon om prosjektet. Idrettshøgskolen ble presentert for læringsavataren for første gang denne dagen, og det var også spennende å høre deres første reaksjon etter presentasjonen. De var litt undrende til nøyaktig hva den skal brukes til, ettersom det finnes mange instruksjonsvideoer på nett som er filmet fra flere vinkler, og mye i idrett må læres fra menneske til menneske i rommet eller på banen. For eksempel samspill, motivasjon og teknikk.
Slik læringsavataren er laget for øyeblikket er det ikke mulig å få teknikktrening ut ifra figuren fordi figurens bevegelser er for unyanserte, og mangler en realistisk vektoverføring i bevegelsene sine. Dette er selvfølgelig noe som vil bli oppgradert med tid, men i en verden hvor vi allerede har alt, er det ikke så lett å finne bruk for nye redskaper. Kanskje vi én dag sier: «Hva skulle vi gjort uten en læringsavatar?» Men her og nå er det vel ingen som kan klandres for å tenke at det er litt stress å skulle forholde seg til et nytt verktøy.
Vi sitter med spørsmål som: «Hvordan skal den brukes? Må vi spille inn en video for hver bevegelse vi skal lære bort med læringsavatar? Hvor finner vi en sånn motion capture-drakt til å gjøre dette? Må vi oppsøke et studio hvor de har alt utstyret vi trenger?» For øyeblikket høres det ut som mer jobb enn utbytte, og det var nok det både kunstnerene og idrettsfolkene satt med en følelse av.
Personlig synes jeg det var en spennende dag. Aller mest fordi jeg fikk komme til en skole jeg aldri hadde vært i før, og møtt nye studenter. Vi gikk sammen i gruppearbeid og pratet om hvordan læringsavataren kunne bli nyttig i fremtiden, og helt ærlig har vi ikke helt funnet ut av det, men det er klart at det tar tid å tenke nytt.
Elisabeth Eilertsen Eldevik
13.11.2023
Foto: Helle L. Moum
Foto: Helle L. Moum
Etter dagen på NIH er det lettere for meg å se hva læringsavataren kan brukes til. Helle Levang Moum sa noe om at dette kun er en prototype som er helt i begynnerstadiet, og at dette åpner en horisont for fremtiden. ”Foreløpig er det et produkt vi skal tolerere, ikke elske” (Levang Moum, H, foredrag, 8.november 2023).
Om 5 – 10 – 15 – 20 år kan det være at alle vet hva en læringsavatar er, men nå er vi beta-testere i den aller første fasen. Da dette ble sagt klarte jeg å se for meg en fremtidig brukervennlig app eller et enkelt program som kan styre en ferdig utviklet læringsavatar som kan bevege seg som et menneske.
Etter min mening har læringsavataren per dags dato litt rare armer som ikke kan ta i gulvet eller sitte på huk, den sklir langs gulvet når den skal gå og den har en urealistisk tyngde. Sensor-opptak (motion capture) gir kun 80-85% korrekt gjengivelse av bevegelsene. (Levang Moum, H, foredrag, 8.november 2023). Deretter prøver de som jobber med etterarbeid å korrigere avatarens bevegelser til å se realistisk ut. Dette gjør de ved å se på vanlig video av sensor-opptaket, og da kan man jo lure på om all jobben er verdt det når gjengivelsene allikevel ikke blir 100% riktig.
Da vi delte oss i grupper på tvers av PPU KHIO og PPU NIH, drodlet vi om ulike ting en læringsavatar kan brukes til:
- Den kan brukes til å se hvilke muskelgrupper som aktiveres i visse øvelser.
- Hjelpelærer eller assistent. Den kan vise bevegelser og øvelser som en lærer ikke kan vise. Den kan derfor være inkluderende for lærere som ønsker å undervise i fysiske fag, men som kanskje sitter i rullestol eller har en skade som hindrer dem i å gjøre visse øvelser/bevegelser. Dette forutsetter at det finnes en ”bank” med øvelser og bevegelser som læreren kan vise på skjerm.
- Koreografi og plasseringer. Dette forutsetter at man kan ha flere læringsavatarer og digitalt kunne styre hvilken retning de skal bevege seg.
Selv om vi klarte å se for oss hva læringsavataren kan brukes til, var det en tydelig skepsis hos alle på gruppa da vi ønsker at fokuset i våre fysiske fag, nettopp skal være på aktivitet, og tilstedeværelse i rommet, ikke en skjerm. Det er fortsatt en vei å gå for å finne ut hvordan disse to kan forenes.
Marie Andrea Ringsaker
PPU KHIO – musikkteater
17.nov 2023