Læringsavatar, oppsummering
Det å være læringsassistent gjennom dette skoleåret har vært interessant og lærerikt. Vi har fått en dypere forståelse for hvordan vi kan se på undervisning på en ny måte, med fokus på digitale verktøy. Læringsavataren har åpnet øynene våre for alternative undervisningsmetoder, samtidig har vi kjent på en slags fremmedfrykt og skepsis til å inkludere digitale virkemidler inn i våre scenekunstfag.
PPU Scenekunst 23/24
Bruken av avataren, funksjon
Prototypen av læringsavataren har vært noe kronglete å bruke. Som nevnt i et tidligere blogginnlegg, har avataren litt rare armer som ikke kan ta i gulvet eller sitte på huk. Den sklir også langs gulvet når den skal gå og har en urealistisk tyngde. Sensor-opptak gir 80-85% korrekt gjengivelse av bevegelsene og i ettertid jobbes det med å korrigere bevegelsene og avatarens presisjon så den ser mer realistisk ut. Her har det vært et spørsmål om fordelen ved avataren er større enn å filme på vanlig videokamera. Derimot ville det kun vært 2D, mens avatarens fordel er at vi kan justere på den og se alle sider av avataren og dermed se mer nøye på bevegelsen.
Skepsis og motstand
Vi har opplevd mest skepsis hos teaterstudentene da å bruke avataren i undervisning ikke forenes like godt med faget som i dansefaget. Dansestudentene har sett at avataren lettere kan integreres ved eksempelvis en bank av danseøvelser. Studentene på dans har nevnt at det er fint å få muligheten til å øve alene og uten veiledning slik at man kan utforske på egenhånd uten tidspress.
I teaterfaget er det få teknikker som går ut på å lære bestemte bevegelser eller sekvenser, så det er vanskeligere å se bruken av avataren. En løsning vi diskuterte i teaterfaget, er at dersom det var mulighet til å ha flere avatarer på samme skjerm, hadde det åpnet for muligheter for å se på samspill mellom disse. Dette kan trekkes til relasjoner, makt, status og kroppsspråk på en scene. I praksis sa teaterelevene at de er avhengi av en fysisk tilstedeværende lærer i rommet som kan gi tilbakemeldinger der og da.Teaterfaget vil alltid basere seg på menneskelig interaksjon og det er derfor utfordrende å se bruken av læringsavataren av den grunn.
Avatarens styrke
Selv om avataren har møtt på skepsis og noe motstand, må vi likevel se på avataren som et nytt hjelpemiddel for lærere i fremtiden. Biler og elektrisitet ble også kritisert og møtte sterk skepsis og motstand før i tiden. Noen i vår klasse uttrykte at avataren kan være en trussel for fremtidens lærere, men per dags dato er det ingenting å være redd for. Digitale og sosiale medier har på noen måter allerede blitt påvirket av samfunnet slik det er i dag, ved at elever kan lære nye ting gjennom TikTok, Instagram og lignende plattformer. Dette kan være en fordel da de lærer mer hjemme som kan gagne undervisningen, men det kan også være en ulempe da de kan tilegne seg feiltolket informasjon som hemmer læringen.
Læringsavataren har mange styrker som kan brukes til undervisning. For det første er avataren et nytt medie å jobbe med og med dette utfordrer det både lærerens og elevenes kreativitet og bruksevne. Ved å lære seg å ta i bruk avataren, aktiveres kreativiteten til brukerne.
For det andre kan avataren invitere til tverrfaglighet. Avataren inneholder kropp, bevegelse, nøytralitet og digitalitet. Med dette kan flere fag knyttes sammen og avataren kan bli tatt i bruk i flere fag. Avataren har blitt tatt i bruk i fagene idrett, dans, musikk og drama, og det ville vært interessant å se på om fag som; naturfag, kunst og håndverk også kan bruke denne teknologien i undervisningssammenheng?
For det tredje har avataren en sosial og individuell påvirkning på undervisningen. Avataren forholder seg nøytral og med det kan vi snakke om den som en kropp uten å krysse en personlig grense til andre elever eller lærere. Dette gjør at etiske dilemmaer unngås og åpner opp for sterkere faglig undervisning. Det at man kan analysere og være åpent kritisk til avatarens bevegelse, gjør at det blir gode, fornuftige og lærerike samtaler mellom elevene og læreren i undervisning.
PPU Scenekunst 23/24
Studentene på de ulike emnefagene i PPU har brukt avataren på ulike måter. Nå skal vi se på de ulike måtene avataren har blitt brukt på:
Dans
Danserne på PPU hadde god erfaring av å la danseelever ved vgs. utforske læringsavataren på mobilen. Dette var med på å styrke evnene til samarbeid og utforskning blant elevene. Jo mer elevene samarbeidet og utforsket, desto mer læring ble konstruert hos elevene. Avataren påvirket hver enkelt dansers evne til å delta, observere og konstruere kunnskap gjennom et digitalt hjelpemiddel, som igjen styrket det faglige innholdet. Elevene fikk link til læringsavataren som de kunne med seg hjem og som kunne hjelpe og støtte undervisningen hjemmefra. Derfor blir verktøyet et praktisk læringsmiddel for elevene som hjelper dem å fordype seg i faget. Elevene syns det var positivt med variasjon i undervisningen og noen av praksisstudentene opplevde at det ble en større ro over klassen da elevene fikk jobbe for seg selv med avataren på mobilen.
Teater
Teaterstudentene hadde en annen framgang til bruk av avataren. De satte avataren opp på en stor skjerm i klasserommet, og brukte den som et verktøy for analyse og observasjon i plenum. Etterpå etterlignet elevene avatarens bevegelse. I noen grad følte elevene at det var vanskelig å herme etter avataren på grunn av fagets psykologiske arbeid. I skuespillerfaget er det indre fokuset veldig viktig, og med det kan ytre påvirkninger forstyrre arbeidet. Likevel, i de sosiale diskusjonene mellom elevene og studentene kom det frem gode faglige diskusjoner, og det var lett å snakke om avatarens kropp uten å såre eller krenke noen i rommet. Teaterelevene ytret et ønske om at hovedfokuset i avatarbruken var rettet mot å observere, analysere og diskutere kropp og bevegelse.
Musikkteater
Musikkteater faller både i kategorien dans og teater, og slik vi ser det, vil avataren derfor kunne brukes mest til dans. Sangmessig er det utfordrende å se hvordan en læringsavatar kan brukes uten lyd. I en fremtidig avatar som kan lage komplisert lyd og evt. synge med menneskelignende lyd, kan man se på muligheter for å lære ulike sangteknikker. Dersom vi kan se nærbilde av avatarens ansikt, muskler, samt hva som skjer på innsiden av halsen, kan vi se nærmere på bruken av munnstilling, stemmebåndene, strupehodet og tungestilling. Dette kunne hjulpet en elev i sin sangundervisning og vært et godt hjelpemiddel for en sanglærer.
Alt i alt ser vi på læringsavataren som en støtte for variert læring, men den har fortsatt et forbedringspotensiale, og det blir nok et stykke i fremtiden før vi ser avataren brukt i undervisningssammenheng.
Skrevet av Elisabeth og Marie, med hjelp fra Artemy
På bildet: Elisabeth E. Eldevik, Marie A. Ringsaker og Artemy Flidushkin